Under bildene finner du fakta rundt disse personene. Bildene er muligens fra rundt 1984.

Telly Savalas – navn og bakgrunn

• Fullt fødenavn: Aristotelis Savalas (noen kilder bruker også varianten Aristotle eller Aristotle Tsavalas, men “Aristotelis Savalas” er den mest brukte) Wikipedia+1
• Født: 21. januar 1922, Garden City, New York
• Foreldre: Begge var greske immigranter; moren Christina (fra Sparta-området) og faren Nick Savalas som drev restaurant. Wikipedia+1
• Han vokste opp tospråklig, snakket først bare gresk, og lærte engelsk på skolen.
• Ble senere kjent som gresk-amerikansk skuespiller, særlig for rollen som Lt. Theo Kojak i TV-serien Kojak, og som Blofeld i James Bond-filmen On Her Majesty’s Secret Service. Wikipedia

Den norsk-ættede kona – Julie Hovland

Hans tredje kone (og den han var gift med til han døde) var Julie Ann Hovland:

• Navn: Julie Ann Hovland
• Født: 1957, i delstaten Minnesota, USA ancestors.familysearch.org+1
• Yrke: Hun jobbet som reiseagent, og var ikke del av filmbransjen selv. NetVol+1
• Møtte Telly: Under innspillingen av Kojak i 1977.
• Gift: De giftet seg i 1984 og fikk to barn sammen (Christian og Ariana). Ekteskapet varte til Telly døde i 1994. simple.wikipedia.org+1

Hvor kommer den norske tilknytningen inn?

Slektsnavnet Hovland er et typisk norsk navn, og finnes både som stedsnavn og gårdsnavn i Norge (bl.a. et sted/gård i Ålesund-området, samt som et vanlig etternavn i Norge). Wikipedia

Offentlige kilder sier om Julie Hovland at hun:

• er født og oppvokst i Minnesota,
• kommer fra en familie med skandinavisk/norsk bakgrunn,
• og at hun har levd et relativt privat liv, med lite publisert om de eksakte norske røttene (hvilken bygd/gård familien kom fra). NetVol+1

Det passer veldig godt med det du beskriver:

• Minnesota har svært stor norsk utvandrerbefolkning, og
• et bilde av Telly Savalas og Julie foran besteforeldrenes barndomshjem i Norge er helt i tråd med at hun er norsk-ættet amerikansk kvinne på besøk i ”hjembygda”.

For å finne helt konkret hvor i Norge hennes besteforeldre kom fra, må man nesten inn i slektsforskning: kirkebøker/folketellinger i Norge og immigrasjons-/folketellingsdata i USA (for eksempel via FamilySearch, Ancestry osv.). Det ligger noen genealogiske spor ute om “Julie Ann Hovland, f. 1957 i Minnesota” med foreldre George og Gloria, men koblingen til en bestemt norsk gård/bygd er ikke tydelig offentlig dokumentert, så der bør man være litt forsiktig og jobbe kildekritisk.

The post Fra mitt arkiv: Telly Savalas og Julie Hovland appeared first on [ TROLL media ] Roy Gabrielsen.

Agadir før jordskjelvet (før 1960)

Frem til begynnelsen av 1960-tallet var Agadir en kystby som vokste raskt, kjent for sitt behagelige klima, brede strand og en travel havn som fungerte som et viktig handelsknutepunkt mellom Europa og Nord-Afrika. Byen var moderne og kosmopolitisk – en blanding av marokkansk, fransk, berbersk og internasjonal kultur.
Sentralt i bybildet lå den gamle kasbahen, plassert høyt på en klippe over havet, og byen strakte seg nedover mot stranden hvor hoteller, markedsplasser og små kafeer skapte et livlig bysentrum.

På 1950-tallet ble Agadir også et voksende reisemål for tidens tidlige turister, spesielt europeere tiltrukket av stranden, solskinnet og den eksotiske atmosfæren. Postkort fra denne perioden viser ofte brede avenyer, palmer og en havn full av aktivitet – et uttrykk for en optimistisk og fremtidsrettet by.

Jordskjelvet i 1960

Den 29. februar 1960, klokken 23:40, ble Agadir rammet av et av de mest ødeleggende jordskjelvene i moderne marokkansk historie. Skjelvet målte rundt 5.7 på Richterskalaen, men det lave episenteret kombinert med dårlig bygningskvalitet gjorde ødeleggelsen total.
På mindre enn 15 sekunder var store deler av byen knust.

• Mellom 12 000 og 15 000 mennesker mistet livet – nesten en tredjedel av byens befolkning.
• Kasbahen og den historiske gamlebyen ble nesten helt ødelagt.
• Branner og sammenraste bygninger gjorde redningsarbeidet vanskelig.

Marokkos konge, Mohammed V, uttalte kort tid etter:

“Hvis skjebnen ville at Agadir skulle bli ødelagt, vil det være vår plikt å bygge den opp igjen.”

Dette ble starten på en helt ny fase i byens historie.

Gjenoppbyggingen og Agadir i dag

Etter katastrofen ble det besluttet å ikke gjenoppbygge den gamle byen på de samme ruinene. I stedet valgte man å bygge en ny og moderne by, planlagt etter moderne sikkerhets- og byutviklingsprinsipper.
Ruinen av kasbahens murer står fortsatt i dag, som et minnesmerke med inskripsjonen:
“Gud. Konge. Fedreland.”

Den nye Agadir ble bygget litt sør og nærmere stranden, med:

• Brede avenyer og plass mellom bygningene
• Fokus på jordskjelvsikker konstruksjon
• Store hotellkomplekser og en planlagt strandpromenade

Denne nye starten gjorde Agadir til Marokkos første moderne ferieby, og byen ble etter hvert et svært populært reisemål, spesielt for europeiske vinterturister.

Postkortene i denne historien

Postkortene fra 1956 viser Agadir i en tid med optimisme, vekst og internasjonal tilstedeværelse — en by som virket å ha en lys framtid.

Agadir før jordskjelvet (sent 1950-tall)

Dette bildet viser en av de sentrale gatene i det moderne Agadir slik byen tok form på 1950-tallet. Arkitekturen er typisk for perioden: funksjonalistiske bygg med rette linjer, store balkonger og en rekke søyleganger langs gaten – både for skygge og handel. Palmetrærne markerer at dette var en by bygget for klima, sol og promenader.

Dette var en by midt i en vekstfase:

• Nye hoteller var under oppføring
• Havnen tiltrakk seg internasjonal handel
• Turismen begynte å etablere seg
• Gatelyset og bilene antyder en by preget av optimisme og modernitet

Nettopp denne typen bebyggelse ble hardest rammet i 1960. Bygningene var ofte oppført raskt og uten forståelse for jordskjelvsrisiko.

Agadir 1956

Dette bildet er visuelt sterkt, fordi det viser hele bylandskapet før katastrofen. Legg merke til:

• Strandlinjen og havnen i venstre kant
• Byen som ligger terrassert opp mot åssiden
• Kasbah-festningen på toppen – et av byens eldste kjennetegn
• Tett bystruktur og nye boligblokker i utbygging

Det viser en by med ambisjon om å bli en moderne kystmetropol – en plass hvor handel, kultur og turisme skulle møtes. Det var en ung by, en framtidsrettet by – og nettopp derfor føles tapet så markant.

Postkortet fra 1960, etter jordskjelvet, vitner derimot om en dramatisk overgang – fra det gamle Agadir som gikk tapt til en helt ny by bygget på håp, minne og modernitet.

Etter jordskjelvet, 1960

Her ser man de dramatiske konsekvensene av jordskjelvet om natten 29. februar 1960. På bildet ligger et helt boligkompleks i ruiner. Menneskene som står oppå sammenraste betongplater og bjelker er redningsmannskaper og innbyggere som forsøker å finne overlevende.

Jordskjelvet var ødeleggende fordi:

Mellom 12 000 og 15 000 mennesker mistet livet – én av de største urbane katastrofene i Nord-Afrikas moderne historie.

Slike postkort er historisk verdifulle, både som visuelle dokumenter og som emosjonelle tidsvitner.

Hva skjedde etter jordskjelvet?

I stedet for å bygge byen opp igjen på ruinene ble det besluttet å bygge en ny Agadir, litt lenger sør for det gamle sentrum.
Det gamle kasbah-området ble stående som et minnesmerke med inskripsjonen:

“GUD — KONGE — FEDRELAND”

Den nye Agadir ble:

• Planlagt med jordskjelvsikring som hovedprinsipp
• Åpnet med brede gater fremfor trange kvartaler
• Designet for turisme, sol og strandliv
• En av Marokkos første moderne feriebyer

Resultatet ble en by som:

• Bærer et sårt minne
• Men samtidig fikk en ny identitet
• Og som i dag er en av Marokkos viktigste reisemål

Mange bilder fra mine 2 turer til Agadir i 1984 og 1986 finner du HER – eller noen få på www.fotoarkivet.com – det kommer flere…

The post Agadir før og etter jordskjelvet i 1960 appeared first on [ TROLL media ] Roy Gabrielsen.

Hvorfor kjøpe arkivbilder fra FotoArkivet.com?

I en tid der bilder ofte blir hentet fra de samme gratisbildene på nettet, skiller FotoArkivet.com seg ut som en unik kilde til autentiske og tidløse motiver. Enten du er journalist, designer, markedsfører eller privatperson som ønsker et spesielt uttrykk i en produksjon, byr FotoArkivet på et omfattende og unikt utvalg av bilder du ikke finner andre steder.

Et levende visuelt arkiv fra 1974 til i dag

FotoArkivet har bygd opp et bildearkiv gjennom fem tiår – fra analoge filmruller på 1970-tallet til dagens digitale høyoppløselige filer. Her finner du både sort-hvitt-bilder og fargebilder som dokumenterer utviklingen av mennesker, miljøer og steder over tid. Det gir deg muligheten til å bruke bilder med ekte historisk verdi og autentisk atmosfære.

Nye bilder fra Portugal og Oslo

I tillegg til de historiske bildene, oppdateres arkivet jevnlig med nye bilder fra Portugal og Oslo – alt fra gatefotografi og arkitektur til natur og kultur. Det gir deg et bredt visuelt spekter – fra moderne byliv til klassiske reise- og livsstilsmotiver.

Unike motiver fra flere land

FotoArkivet rommer også unike samlinger fra:

• Tønsberg – et sjeldent innblikk i norsk kystkultur og byliv gjennom flere tiår.
• Oslo – dokumentert i både sort/hvitt og farger, fra 1970-tallet og frem til i dag.
• Marokko – eksotiske farger, mennesker og markeder som gir visuell dybde til reise- og kulturprosjekter.
• Amsterdam og Danmark – europeiske bymiljøer med særpreg, arkitektur og livsstil.
• Portugal – fra pittoreske landsbyer til moderne byer og kystlandskap.

Hvorfor velge arkivbilder fremfor gratisbilder?

Gratisbilder kan være et raskt valg, men de mangler ofte personlighet, dybde og autentisitet.
Ved å kjøpe bilder fra FotoArkivet får du:

• Eksklusivt innhold som ikke finnes på masseplattformer.
• Rettighetsklarerte bilder – du vet at du bruker dem lovlig og profesjonelt.
• Historisk verdi og tidsdybde – perfekt for dokumentariske, redaksjonelle eller kunstneriske prosjekter.
• Høy kvalitet – alle bilder er nøye utvalgt og behandlet for profesjonell bruk.

Et arkiv med sjel

Bak FotoArkivet står en fotograf med et halvt århundre med erfaring, som har fulgt utviklingen av både mennesker, steder og uttrykk. Hvert bilde forteller en historie – og sammen danner de et visuelt arkiv som er både kunstnerisk og dokumentarisk verdifullt.

Besøk FotoArkivet.com for å utforske samlingen – og finn bildene som gir liv, troverdighet og karakter til dine prosjekter.

The post Hvorfor kjøpe arkivbilder fra FotoArkivet.com? appeared first on [ TROLL media ] Roy Gabrielsen.

Hvis dere ønsker å rydde opp i produktregisteret, må dere oppgradere til denne versjonen først.
Hvis det kommer ny moms-sats, må dere oppgradere til denne versjonen.
I det hele tatt – ALLE BØR OPPGRADERE…

De som er på server og bruker FileMaker klient v12 eller høyere har fått den allerede. De som er på FileMaker klient 11 eller lavere må vurdere å kjøpe en oppgradering til v 14.
Både Windows og OS X beholder versjon 1,8 i sin gamle folder, og lager en ny for 1,9.
For de som oppdaterer fra 1,8 kreves det en oppdatering av datafilen.
Det kan jeg gjøre, men trenger da filen.

Dere kan også gjøre det selv, ved å laste ned en 30-dagers demo av versjon 14, og åpne den gamle filen. Det blir da spurt om denne skal oppdateres. Etter oppdatering må den filen legges i den nye mappen. Den må så døpes om til “FotoArkivet Light 1,9v000.fmpur” før du importerer alle data inn i nytt system 1,9.

Dropbox
Oppdateringene ligger foreløpig bare på Dropbox.
Lenke til oppdateringene finner du på forumet vårt på Facebook.
https://www.facebook.com/groups/250285661806257/

Ny folder.
Den nye versjonen 1,9 installeres i ny folder, og rører ikke noe ved den gamle installeringen din.

The post Da er ny versjon av FotoArkivet klar for nedlasting appeared first on [ TROLL media ] Roy Gabrielsen.

FotoArkivet – PhotoStudioManager

FotoArkivet ble først utviklet spesielt for Norske fotografer for 8 år siden, og har siden den gang blitt videre utviklet for å tilpasse seg den stadig skiftende hverdag til en Fotograf.

Systemet brukes i dag av opp mot 50 fotografer over hele landet, og er dekker på en utmerket måte følgende hovedfunksjoner:

• registering av kunder med tilhørende fotograferinger og bestillinger,
• et meget godt faktureringsprogram med meget gode purrerutiner,
• enkel registrering av innbetalinger, enkeltvis eller via KID/OCR-filer,
• enkel rutine for å finne hva kunder har bestilt fra fotograferingen,
• enkel rutine for å følge opp kundene via SMS – med historikk på SMS’ene,
• enkel rutine for SMS eller epost-kampanjer,
• kassefunksjon med enkel overføring til faktura, ved behov,
• rapporter/journaler til regnskap,
• rapport over hva som er lovet ferdig i dag/fremover, og mye mer…

FotoArkivet kan du få sett demonstrert av Roy Gabrielsen i Stavanger – torsdag 4. september kl 13-16 – hos Profoto AS, Hestnesveien 6, 4043 Hafrsfjord. Påmelding til: Demodag Stavanger – torsdag 11. september kl 13-16 – hos Moment Studio AS, Demodag Oslo

Har du ikke anledning til å komme på demo, så kan du se og lære mer om dette enkle, effektive og ikke minst billige driftssystemet her:
http://www.av-hardware.biz/blog/demodager-og-tanker-om-fremtiden-til-fotoarkivet/

For ytterligere info og priser ta kontakt med Roy roygabrielsen@me.com og husk: “det enkle er som oftest det beste”.

The post Har du et godt driftssystem for ditt studio ? appeared first on [ TROLL media ] Roy Gabrielsen.