Agadir før og etter jordskjelvet i 1960

Jeg fant 3 gamle postkort jeg kjøpte i Agadir, Marokko i 1984. Her følger litt informasjon om historikken rundt jordskjelvet i 1960.

Agadir før jordskjelvet (før 1960)

Frem til begynnelsen av 1960-tallet var Agadir en kystby som vokste raskt, kjent for sitt behagelige klima, brede strand og en travel havn som fungerte som et viktig handelsknutepunkt mellom Europa og Nord-Afrika. Byen var moderne og kosmopolitisk – en blanding av marokkansk, fransk, berbersk og internasjonal kultur.
Sentralt i bybildet lå den gamle kasbahen, plassert høyt på en klippe over havet, og byen strakte seg nedover mot stranden hvor hoteller, markedsplasser og små kafeer skapte et livlig bysentrum.

På 1950-tallet ble Agadir også et voksende reisemål for tidens tidlige turister, spesielt europeere tiltrukket av stranden, solskinnet og den eksotiske atmosfæren. Postkort fra denne perioden viser ofte brede avenyer, palmer og en havn full av aktivitet – et uttrykk for en optimistisk og fremtidsrettet by.

---

Jordskjelvet i 1960

Den 29. februar 1960, klokken 23:40, ble Agadir rammet av et av de mest ødeleggende jordskjelvene i moderne marokkansk historie. Skjelvet målte rundt 5.7 på Richterskalaen, men det lave episenteret kombinert med dårlig bygningskvalitet gjorde ødeleggelsen total.
På mindre enn 15 sekunder var store deler av byen knust.

• Mellom 12 000 og 15 000 mennesker mistet livet – nesten en tredjedel av byens befolkning.
• Kasbahen og den historiske gamlebyen ble nesten helt ødelagt.
• Branner og sammenraste bygninger gjorde redningsarbeidet vanskelig.

Marokkos konge, Mohammed V, uttalte kort tid etter:

“Hvis skjebnen ville at Agadir skulle bli ødelagt, vil det være vår plikt å bygge den opp igjen.”

Dette ble starten på en helt ny fase i byens historie.

---

Gjenoppbyggingen og Agadir i dag

Etter katastrofen ble det besluttet å ikke gjenoppbygge den gamle byen på de samme ruinene. I stedet valgte man å bygge en ny og moderne by, planlagt etter moderne sikkerhets- og byutviklingsprinsipper.
Ruinen av kasbahens murer står fortsatt i dag, som et minnesmerke med inskripsjonen:
“Gud. Konge. Fedreland.”

Den nye Agadir ble bygget litt sør og nærmere stranden, med:

• Brede avenyer og plass mellom bygningene
• Fokus på jordskjelvsikker konstruksjon
• Store hotellkomplekser og en planlagt strandpromenade

Denne nye starten gjorde Agadir til Marokkos første moderne ferieby, og byen ble etter hvert et svært populært reisemål, spesielt for europeiske vinterturister.

---

Postkortene i denne historien

Postkortene fra 1956 viser Agadir i en tid med optimisme, vekst og internasjonal tilstedeværelse — en by som virket å ha en lys framtid.

Agadir før jordskjelvet (sent 1950-tall)

Dette bildet viser en av de sentrale gatene i det moderne Agadir slik byen tok form på 1950-tallet. Arkitekturen er typisk for perioden: funksjonalistiske bygg med rette linjer, store balkonger og en rekke søyleganger langs gaten – både for skygge og handel. Palmetrærne markerer at dette var en by bygget for klima, sol og promenader.

Dette var en by midt i en vekstfase:

• Nye hoteller var under oppføring
• Havnen tiltrakk seg internasjonal handel
• Turismen begynte å etablere seg
• Gatelyset og bilene antyder en by preget av optimisme og modernitet

Nettopp denne typen bebyggelse ble hardest rammet i 1960. Bygningene var ofte oppført raskt og uten forståelse for jordskjelvsrisiko.

Agadir 1956

Dette bildet er visuelt sterkt, fordi det viser hele bylandskapet før katastrofen. Legg merke til:

• Strandlinjen og havnen i venstre kant
• Byen som ligger terrassert opp mot åssiden
• Kasbah-festningen på toppen – et av byens eldste kjennetegn
• Tett bystruktur og nye boligblokker i utbygging

Det viser en by med ambisjon om å bli en moderne kystmetropol – en plass hvor handel, kultur og turisme skulle møtes. Det var en ung by, en framtidsrettet by – og nettopp derfor føles tapet så markant.

Postkortet fra 1960, etter jordskjelvet, vitner derimot om en dramatisk overgang – fra det gamle Agadir som gikk tapt til en helt ny by bygget på håp, minne og modernitet.

Etter jordskjelvet, 1960

Her ser man de dramatiske konsekvensene av jordskjelvet om natten 29. februar 1960. På bildet ligger et helt boligkompleks i ruiner. Menneskene som står oppå sammenraste betongplater og bjelker er redningsmannskaper og innbyggere som forsøker å finne overlevende.

Jordskjelvet var ødeleggende fordi:

Faktor	Betydning
Magnitude ca. 5.7	Relativt moderat – men grunt
Episenter nesten under byen	Ekstrem lokalt skadeomfang
Mange bygninger var dårlig sikret	Kollaps i løpet av sekunder
Skjelvet skjedde om natten	Folk var inne og sov

Mellom 12 000 og 15 000 mennesker mistet livet – én av de største urbane katastrofene i Nord-Afrikas moderne historie.

Slike postkort er historisk verdifulle, både som visuelle dokumenter og som emosjonelle tidsvitner.

Hva skjedde etter jordskjelvet?

I stedet for å bygge byen opp igjen på ruinene ble det besluttet å bygge en ny Agadir, litt lenger sør for det gamle sentrum.
Det gamle kasbah-området ble stående som et minnesmerke med inskripsjonen:

“GUD — KONGE — FEDRELAND”

Den nye Agadir ble:

• Planlagt med jordskjelvsikring som hovedprinsipp
• Åpnet med brede gater fremfor trange kvartaler
• Designet for turisme, sol og strandliv
• En av Marokkos første moderne feriebyer

Resultatet ble en by som:

• Bærer et sårt minne
• Men samtidig fikk en ny identitet
• Og som i dag er en av Marokkos viktigste reisemål

Mange bilder fra mine 2 turer til Agadir i 1984 og 1986 finner du HER – eller noen få på www.fotoarkivet.com – det kommer flere…